Skrevet av Brage Eikanger Hagen og Aksel Langum Øien

Aksel og jeg møtes for å snakke om “Serve and Protect” av Direct Action Theatre. Noen uker tidligere diskuterte vi årets Fanzine med Berit Rusten, og samtalen dreide seg plutselig inn på forestilingen og konseptet, som både Berit og jeg hadde sett på Rosendal Teater høsten 2024.

Direct Action Theatre er et teaterkompani som gjennom ulike, stort sett offentlige, aksjonistiske opptredener utforsker opprørspolitiets rolle. Deres konsept “Serve and Protect” er særlig preget av en materiell utforskning av opprørsuniformen. Høsten 2024 ble prosjektet iscenesatt på Rosendal Teater.

Nå sitter vi i Propellens lokaler på Bispehaugen for å snakke om forestillingen og ARTivisme, publikumsrelasjoner, historisk kontekst og vårt eget forhold til politiet.

Brage
Serve and Protect åpnet med at det var en karakter i opprørspoliti-uniform som ble banket opp av sivile. Det virket som en kommentar på politiet som en institusjon, men etter å ha diskutert det med Berit Rusten er jeg ikke lenger sikker på om forestillingen i seg selv er så tydelig kritisk. I deres samlede verk ser man en klar kommentar, men samtidig menneskeliggjør de også politiet. Det er interessant, fordi det understreker at det til syvende og sist er individer som velger å handle og føle.

Aksel
Ja, de bruker det til noe positivt – som å “arrestere” Netanyahu eller Putin. Jeg så et sterkt bilde hvor gruppen holder en person utkledd som Putin nede, mens ekte politi står bak og holder dem fast. Det er et ganske sterkt motiv.

Brage
Det er superinteressant. Det jeg tror manglet litt i forestillingen var et tydelig standpunkt. Det handlet ikke om én sak eller en tydelig agenda – hvis det hadde vært det, kunne aktivismen blitt svekket. Da ville det føltes mer som en showcase enn en aksjon. Samtidig var det nettopp en showcase av en aksjon. Det var mye humor i det, men også ubehag, siden de kom tett på publikum.

Aksel
Ok, så de utfordret intimgrenser?

Brage
Ja, og publikum var fritt i rommet. Man fikk bare beskjed om å flytte seg når de ba om det.

Aksel
Det er jo en interessant beskjed å få som publikum. Da blir jo spørsmålet: men hva skal vi egentlig gjøre?

Brage
Ja, nettopp. De inviterer publikum til å pushe grenser, men samtidig setter de klare rammer for at det ikke skal gå for langt.

Aksel
Da jeg så gruppen i Porsgrunn i 2022, iscenesatte de et opptrinn som en slags frihetskamp/dans ute i byrommet. Men den kampen foregår ikke nødvendigvis inne på Rosendal?

Brage
Mot slutten av forestillingen ble publikum bedt opp til dans. Det var ubehagelig med uniformene, men også noe rart og fint med at “politiet” og publikum danset sammen. På et tidspunkt la politifolkene hodet på skuldrene til dem de danset med, noe som skapte en merkelig dynamikk. Jeg fikk vanskelig for å plassere det som publikummer, fordi det hele tiden var et utydelig skille mellom aktivismens intensjon og politiets rolle som institusjon.

Aksel
Spørsmålet er vel om dette er artivisme? Utgjør det en forskjell? Er det stedet som er avgjørende?

Brage
Det kan godt hende, men når man plasserer noe i et teaterrom, får det på en måte en form. Så konteksten spiller jo en viktig rolle.

Aksel
Ja, nettopp, det handler om konteksten. Når man demonstrerer i gatene eller foran Stortinget, er det en tydelig kritikk av politikken. Men hvis man gjør det på teatret, så blir det mer uklart – det blir en annen type kuratert formidling.

Brage
Enig. Det handler også om hvem du er som publikummer, hva forholdet ditt til politiet er, eller om du for eksempel er skeiv. Man kommer med sin egen bagasje.

Aksel
Men med aktivisme ligger det vel ofte et budskap bak, og da må man på en måte kjempe mot det subjektive, ikke sant?

Brage
Ja, det er akkurat det jeg tenker også. Aktivisme krever et ståsted, en tydelig oppfordring til handling – eller bare handling. Så kan man jo spørre seg: Er det virkelig aktivisme når det er så uklart?

Aksel
Jeg tenker at hvis jeg var en aktivist, ville jeg kanskje spørre meg selv: Hva står jeg egentlig der og kjemper for? Kjemper jeg for at du skal ha retten til å tolke hva jeg gjør? Er det en demonstrasjon på vår frie tolkningsevne?

Brage
Ja, nettopp! Det er det som er så spennende med Direct Action Theatre – den todelingen. De jobber jo aktivt med konkrete aktivistiske aksjoner og bruker kunst som et virkemiddel, men når de skaper kunst, så skinner kanskje ikke aktivismen helt igjennom.

Aksel
Vi nærmer oss spørsmål om ansvar, etikk og moral. Kunstnerne setter opp situasjoner hvor publikum må følge instruksjoner samtidig som de utfordrer grenser, særlig når det gjelder intimitet. Hva innebærer det egentlig moralsk?

Brage
Det er en balansegang mellom å utfordre og å ivareta. Jeg er for at publikum skal kunne bli utfordret innenfor trygge rammer, spesielt i performance og scenekunst. Men hvor går egentlig grensen? Man vet aldri hvem som sitter i salen, hva de bærer med seg, og hvordan de vil reagere. Så rent moralsk er det et utrolig vanskelig spørsmål.

Aksel
Noen vil alltid kunne føle seg krenket, men betyr det at all provokasjon er berettiget? Hvis man legger for mange føringer, mister vel kunsten kraft? Spørsmålet er hvor mye ansvar kunstneren egentlig har for publikums opplevelse.

Brage
For at det skal være aktivisme, må det være et tydelig standpunkt. Kanskje vi strever med å ta et, fordi forestillingen selv ikke gjør det helt klart?

Aksel
Men her sitter vi da, og prater om forestillingen, så det har truffet noe. Er det målet tror du, som aktivist?

Brage
Det kan godt hende. Det er jo veldig mye kraft i å få folk til å prate om ting. Det er da ting skjer. Når man skaper bevissthet og får folk til å ta standpunkt. Selv om vi kanskje ikke har klart å ta det standpunktet enda, så kan jo det være inngang til det. Det er jo aktivisme på en eller annen måte.

Aksel
Er det noe kunsten må gjøre, tenker du? Har all kunst noe aktivistisk ved seg?

Brage
Jeg tror all kunst har et eller annet standpunkt, eller at all kunst er politisk da i mine øyne. Fordi du kommer fra et sted, til og med hvis du sier sånn; “Jeg lager ikke politisk kunst”, eller er veldig opptatt av at kunsten din bare skal være kunst. Så er det også et politisk standpunkt på en måte som på et eller annet vis, vil skinne gjennom i det du produserer.

[…]

Aksel
Her kommer vi tilbake til Rosendal Teater hvor jeg flere ganger har opplevd å se scenekunst med ulike politiske budskap som jeg tør påstå publikummet stort sett er enig i fra før. Hvordan står vi da opp mot noe hvis alle er enige?

Brage
Ja, men kanskje man må ut av teaterhuset da? Man må ut dit man finner meningsmotstanderne sine, altså, man må treffe de som ikke allerede er overbevist. Hvis de skal være aktivisme kanskje?

For ja, er det egentlig noe poeng å drive aktivisme i en krets hvor alle er enige med deg? Da kommer man jo ingen sted.

Aksel
Det er godt spørsmål, er det noe vits? For uansett hva du velger å gjøre i et teater, eksisterer kotyme og normer der inne. Det er kanskje derfor jeg lurer på om det ikke er moralskt feil eller bare feigt å virkelig protestere der inne. Du kan såklart gå ut og vise motstand til selve kunsten eller tematikken på den måten, men jeg tror i grunn at den sosiale kodeksen der inne stort sett vil hindre oss fra å ytre oss fritt som publikummere på teatret.

[…]

Så vi har havnet på at artivismen skal endre på noe?

Brage
Ja. Jeg tenker egentlig at det er så enkelt som det ja. Det må være et mål, og det må man på en eller annen måte tydelig jobbe for.

Aksel
Jeg liker at vi er litt sånn opptatt av at det skal være tydelig, fordi kunsten kan være tvetydig iblant, men med artivisme må du faktisk tørre å være tydelig.

Brage
Det blir veldig spennende å se over disse 3 årene hva som dukker opp, og hvordan vi forholder oss til det når vi har fått sett og utforsket litt mer. Jeg er jo på en måte personlig, ikke noen aktivist, hvert fall ikke enda. Men jeg har jo mange ganger tenkt at det er noe jeg kunne tenke meg å utforske og drive med. Å finne ut av hvordan man kan gjøre en forskjell.

Aksel
Det er veldig spennende å tenke på at nå har vi jo alle følehornene ute.

Brage
Jeg håper jo litt at dette kan være litt sånn startskudd, og hvis vi har denne samtalen om et år, at vi kanskje kan sitte og mene noe helt annet, eller mene noe konkret kanskje.

Aksel
Ja, men det kan vi jo si er en ting vi skal få til innen året er omme, så er det jo å være med på noen aksjoner kanskje.

Brage
Jeg tenker det er et fint mål! Og kanskje komme ett steg nærmere å oppdage hva aktivisme faktisk er? Uten at vi trenger å vite det akkurat nå.

Aksel
Jeg gleder meg jeg!

Brage
Jeg og!